I en nylig skilsmissesak kom ektemannens upassende oppførsel frem i lyset da kona oppdaget at han hadde det godt i deres hjem. Denne avsløringen førte til et opphetet argument og etter hvert, innlevering av skilsmissepapirer. Rettsforhandlingene var intense, med ektemannens handlinger som ble tatt opp som et stridspunkt. Imidlertid ble ikke spørsmålet om hans selvhengivenhet nevnt i den endelige avgjørelsen. Retten fokuserte på andre aspekter ved deres urolige ekteskap, slik som økonomiske uenigheter og mangel på kommunikasjon. Til tross for ektemannens pinlige oppdagelse, så retten ut til å stryke over hans forsømmelse, og etterlate mange som lurte på hvorfor det ikke ble ansett som relevant for saken. Den endelige avgjørelsen så at kona fikk et rettferdig oppgjør, men fraværet av omtale av ektemannens uvanlige oppførsel gjorde at mange stilte spørsmål ved rettens beslutningsprosess. Denne saken har utløst en debatt om hva som bør og ikke bør vurderes i skilsmissesaker, med noen som argumenterer for at alle aspekter ved et parforhold bør tas i betraktning.